"Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne frem til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre livet i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv" er Angstringens grunnleggende definisjon av selvhjelp.

For at det er mulig å ta tak i eget problem og komme i gang med sin egen prosess er det viktig å ha noen enkle prinsipper er på plass.

Selvhjelpsprinsippet

Hvert menneske deltar i gruppen for å gjøre noe med sitt eget problem,
ikke for å hjelpe andre. Det finnes ingen "snille" hjelpere i selvhjelpsarbeidet.

Empowerment

Innen selvhjelpsideologien omtales dette ofte som "empowerment". Riktignok kan dette begrepet med en gang høres litt tvilsomt ut fordi det dreier seg om makt. Men det å ta makten over sitt eget liv betyr ikke at det skjer på bekostning av andre. Tvert imot kan en utnytte sin egen styrke og kraft til glede både for seg selv og andre. Vi snakker da om mobilisering av egenkraft, brukerstyrking eller myndiggjøring. Det er ofte vanskelig å finne ett ord som er helt dekkende.

Motivasjon

Før en begynner i en selvhjelpsgruppe, er det viktig å avklare om en er nok motivert. Det hjelper ikke om ektefellen, naboen eller legen synes det er flott for et menneske å delta i en selvhjelpsgruppe. Det fører bare til enda et nederlag om ikke den som selv har problemet er kommet så langt i sin egen prosess og er innstilt på å gjøre et stykke arbeid.

Eget valg og eget ansvar

Utgangspunktet for all selvhjelp er å erkjenne sitt eget problem og deretter velge å gå videre. Dette valget kan være forferdelig vanskelig og ta lang tid. I Angstringen har vi eksempler på mennesker som har kontaktet oss det ene året og først neste år maktet å ta valget om å starte en selvhjelpsprosess.

Gjensidighet

Selvhjelp står for gjensidighet, på alle plan. Grunnlaget er troen på egenverdi. Alle mennesker har krefter i seg, som de i sin hverdag kan bruke til det beste for seg selv. Egenomsorg er derfor både tillatt og nødvendig i dette arbeidet.

Respekt

Respekt er et annet sentralt begrep knyttet til selvhjelp. Respekt for hverandres forskjeller og virkeligheter. Det er så lett å ville forme andre, slik at de passer bedre inn i vårt bilde. Trygghet og fellesskap tas som en selvfølge for å arbeide i en selvhjelpsgruppe. Men dette er vanskelig å oppnå om vi hele tiden er opptatt av å kontrollere både oss selv og de andre i gruppen.

Utfordre seg selv

All selvhjelp foregår her og nå, og det gjelder å utfordre seg selv. Ofte stiller vi spørsmål til en gruppe om hvem man skal provosere eller utfordre for å få utbytte av å delta i en selvhjelpsgruppe. Veldig få svarer "Seg selv". Men det dreier seg om å våge å kjenne på egne ressurser og egne problemer, sammen med andre. Selvhjelp er å våge å undre seg. Våge å ikke vite svaret.

Pårørende og venners bidrag

Et lite tips i motivasjonsprosessen er at folk rundt forsøker å hjelpe til med å bygge ned forventningene om snarkjøpt lykke. Det gjelder heller å bygge opp motivasjon for å tåle det smertefulle. Ordet "smertefullt" er valgt med vilje. Det er nemlig smertefullt å ta fatt i sitt eget problem. All forandring er vanskelig.

Det er nesten paradoksalt at det kreves mot til å komme i gang med å bearbeide egen angst. Mot er ikke det en med lammende angst opplever å ha særlig mye av. Shakespeare har sagt noen kloke ord om dette: "Mot er ikke fryktløshet, men evnen til å overvinne frykten."

Flat lederstruktur

Selvhjelp bygger kun på den enkelte deltakers iboende krefter. Lederstrukturen er flat. Det betyr at alle har det samme ansvaret i en gruppe, ingen leder tar ansvaret for de andre.
Mange har innvendinger mot en slik struktur. Forsøk da å tenke litt annerledes. Flat lederstruktur trenger ikke å bety at man ikke har noen leder. En gruppe med flat struktur kan tvert imot være den som er mest ledet, fordi alle har likt ansvar. I denne sammenhengen gjelder det å ikke frata andre ansvaret for sitt eget liv. I verste forstand kan det da bli snakk om formynderi.

Støttespillere og hjelpere

En selvhjelpsgruppe skal være lederløs. Mange fagfolk innen psykisk helse ønsker å bidra i arbeidet. Da er det viktig at hun/han forstår sin rolle. Dersom vi gjør også selvhjelpsarbeidet avhengig av hjelpere eller spesielle faggrupper, er vi like langt. Selvhjelpsarbeidet er ment å være både et tillegg og et alternativ til det tradisjonelle hjelpeapparatet.

I prosessen

Hvis selvhjelp skal kunne bidra til vekst, må vi starte nedenfra og opp eller innenfra og ut. Vi må starte med hver av oss, og initiativet må komme innenfra. Det er dette vi kaller selvhjelpsprosess.

Kvalitet fremfor kvantitet

I Angstringen er vi ikke opptatt av kvantitet, av å sette i gang så mange grupper som mulig. Vi ønsker heller at de gruppene vi starter skal ha god kvalitet og være nyttige for deltakerne.

Anonymitet

Anonymitet er en viktig faktor i arbeidet. Mange har av ulike grunner behov for anonymitet.

Åpenhet

Når det gjelder åpenhet sier vi i Angstringen "si ikke mer enn du vil!". Ingen har krav på livshistorien din fra ende til annen. Altså ikke noe formynderi i gruppen. I Angstringen er vi opptatt av hva angsten gjør med oss her og nå, vi forsøker å snakke åpent om angstfølelsen. I ukeblader etc. står det mye om at man må snakke åpent ut om alt mulig, og så vil angsten avta. I Angstringen deler vi ikke dette synet. Vi har ofte sett at mennesker som har "lagt igjen" for mye om seg selv og sitt privatliv på de første møtene, ikke makter å gå tilbake. Åpenhet har noe med gode relasjoner og tillit å gjøre!