Fagfolks rolle
Psykolog Gjermund Tveito har fulgt utviklingen av Angstringen fra starten av. Hans viktigste funksjon som fagperson er å skape trygghet for at det er lov å feile.
- Frimodighet til å prøve og feile. Våge sine egne følelser. Det her selvhjelpen ligger, mener psykolog Gjermund Tveito. - Selvhjelp er å slåss mot hindringene som stenger deg fra å ta i bruk deg selv og din egen kraft.
Min oppgave som psykolog er ikke å fortelle hva som stenger eller hvordan den enkelte kan få stengslene vekk. Folk vet det selv når de er ærlige mot seg selv og kjenner etter. Mitt viktigste bidrag som fagperson er å gi hver enkelt tiltro til seg selv. Fremfor å fortelle hva folk skal gjøre med livene sine, må jeg prøve å skape trygghet for at de kan finne svarene selv.
Helt fra første stund har han ment at arbeid i lederløse grupper både er nyttig og faglig forsvarlig.
Kalde føtter
- Initiativtakerne til det som skulle bli Angstringen satte inn en annonse og søkte etter personer som ville jobbe sammen om felles problemer. Men de fikk kalde føtter og henvendte seg til Helserådet i Oslo - der jeg var sjefpsykolog - for å få faglig oppbacking. Spørsmålet deres var om den arbeidsformen de tenkte på kunne være farlig. Det ble til at jeg tenkte sammen med dem og var med på å legge noen enkle kjøreregler.
Vi så at det måtte legges noen begrensninger for hvem som egnet seg til å være i disse selvhjelpsgruppene. Men jeg mente at det ikke kunne være farlig å skape en arena der folk kom sammen. Jeg oppmuntret dem til å sette i gang, og til å tenke at de fikk ta vanskelighetene etter hvert som de dukket opp, snakke om dem, lære om seg selv og følelsene sine gjennom det gjensidige møtet med andre som slet med samme problem og som også ville noe mer med livet sitt.
Må våge å bryte grenser
- Et kjernepunkt i selvhjelpsarbeidet er å flytte grenser. En som sliter med angst må for eksempel ikke slå seg til ro med de begrensningene angsten setter. Du må ville utfordre deg selv. Helt fra første stund var det klart at ingen kan komme i en selvhjelpsgruppe og tro at hjelp er noe du kan ta passivt imot. Med en slik innstilling kommer du ingen vei.
Heller ikke selvhjelpsarbeidet hadde kommet noen vei, dersom jeg som en fagprofesjonell hadde gått inn som tradisjonell hjelper eller terapeut. Helsevesenet er i stor grad bygget på at hjelperen vet best og er den som yter tjenester. Folk går til doktoren og underkaster seg en autoritet, mens selvhjelpsarbeidet bygger på at enhver er sin egen autoritet.
Hele grunnlaget ligger her; i empowerment-tanken, som handler om den egenkraften vi finner i alle mennesker, og som også er basisen for mitt faglige ståsted. Jeg har mine røtter i dynamisk psykoterapi. Innen psykologien finnes det flere retninger og skoler. Noen av mine kolleger bekjemper angstlidelser gjennom adferdsbehandling, mens andre hjelper sine pasienter til å legge lokk på angsten - eller desensitivisere med ulike metoder, for eksempel ved hjelp av medikamenter.
Frihet til å velge
Jeg ser at angsten noen ganger kan være så sterk at den må døyves, for at du overhode skal være i stand til å bearbeide den. Og jeg ser ikke noen grunn til å skape motsetninger mellom ulike faglige tilnærminger. Hver enkelt må ha frihet til å velge.
Personlig tror jeg mest på å mobilisere menneskenes egne ressurser og ha en utviklingstenkning bak tilnærmingen. Min rolle som fagperson i Angstringen er å gi folk tro på at de har noe i seg som gjør at de vil finne svar. Og når folk "feiler" og mister motet, blir det viktig at jeg ikke går inn og ordner opp for dem, men prøver å sette "feilen" inn i en sammenheng slik at den blir begripelig.
Gjennom 16 år har jo også erfaringen vist at det å gå i Angstringens grupper hjelper. Det har vært en stor glede å høre alle vitnemålene om hvordan livet har endret seg til det bedre, hvordan mange har opplevd å få livet tilbake gjennom å stå på i gruppene. De har fått et rikere liv.
Enkelt beskrevet kan du si at min rolle i noen grad vært slik: Å bli sett på som treåringens trygge fang. Ut i verden - tilbake til tryggheten - og så ut i verden igjen. Også voksne trenger sikkerhetsnett og trygge bakpersoner i tunge perioder.
Kulturelt bidrag
Selvhjelpsbegrepet kan misforstås, fordi det brukes av så mange, på så mange forskjellige måter. Angstringen praktiserer fremgangsmåter og har en forståelse for begrepet jeg har stor sans for. Dette er en selvhjelp som styres av den som har skoen på, og hvor fagfolkene ikke er de dominerende, toneangivende og bestvitende.
Jeg har en grunnleggende tro på at folk kan finne ut av livene sine selv, og jeg ser på selvhjelp som et viktig kulturelt bidrag. Empowermentbevegelsen er en motvekt mot ekspertveldet og det syntetiske livet der alt som har med følelser å gjøre er uønsket og forstyrrende. Jeg tror et teknifisert helsevesenet trenger denne motvekten og medhjelperen.
Gjermund Tveito:
Faglig bakgrunn: Spesialist i klinisk psykologi. Har arbeidet som sjefpsykolog i Oslo kommune i 25 år. Driver nå en privat psykologpraksis. Han har undervist dynamisk psykoterapi ved Universitetet i Oslo og er lærer ved Institutt for psykoterapi. Forbindelse til Angstringen: Fagkonsulent for Angstringen Oslo. Deltar på månedlige kontaktmøter i Angstringen Oslo.
Intervju av Sidsel Hauff i Angstavisen oktober 2003Videre lesning:
Selvhjelp- en innføring (Publikasjon/hefte fra Norsk Selvhjelpsforum)
Angst i Angstringen
Angstens utrykk - Om angst (Artikkel fra Infoavisen 2003)
Brukerkunnskap om angst (Utposten - Blad for allmenn- og samfunnsmedisin nr. 4. 2008)
Presentasjon av Angstringen Norge - Angst. Fra sykt til sunt!
Oversikt over Angstringer landet rundt
Selvhjelp og folkehelse - en forstudie