Angstringen Oslo har spurt deltakerne to ganger med 10 års mellomrom om hvordan selvhjelp har påvirket deres liv. Her er resultatene.

”Har selvhjelpsarbeidet bidratt til at du fungerer bedre i hverdagen?” 50 % svarte ubetinget ja og 33% delvis ja på dette spørsmålet.

- Angstringen hadde håpet at flere som hadde opplevd arbeidet som vanskelig også hadde svart.  Vi erkjenner at selvhjelp av ulike årsaker ikke fungerer like godt for alle, og derfor hadde det vært nyttig med flere tilbakemeldinger som viste oss hvor utfordringene våre ligger, sier Eli Vogt Godager. Hun har vært med nesten fra starten av og hun jobber fortsatt både for Angstringen Oslo og Angstringen Norge på frivillig basis.
Halvparten svarte

- Tidlig i 2002 sendte Angstringen Oslo ut et spørreskjema til alle som gikk eller hadde gått i grupper den siste tiden. Svarene er lærerik lesning, og det er selvfølgelig gledelig at så mange som 83% svarer ja, eller delvis ja på at deltakelse i Angstringen har bidratt til at de har fått en lettere hverdag. Vi får dokumentert hvordan mennesker gjennom selvhjelpsgrupper tar tilbake livskvalitet. Et av målene med en slik undersøkelse er at vi skal få vite noe om hva som er vanskelig og hvordan selvhjelpsarbeidet kan bli brukbart for flere.

Vi fikk tilbake 104 svar. 69% kvinner og 31% menn, en svarprosent på ca. 50%. En slik undersøkelse er viktig fordi selvhjelp handler nettopp om å våge å se hva som er ”feil”, og ”feilene” gir oss samtidig en pekepinn om hvor endringsmulighetene våre ligger.

Eli Vogt Godager forteller at Angstringen gjorde en tilsvarende undersøkelse for 10 år siden (1992/93). - Spørsmålene var relativt like, og det er interessant å se at svarene ligger svært nær opptil hverandre.

Utdrag fra undersøkelsen:

Føler du at deltakelse i Angstringen har gjort det lettere å fungere i hverdagen ?

17% svarte nei på dette spørsmålet. De øvrige svarene var overveiende svært positive.
”Mindre sosial angst. Er nå i 100% stilling fra først å være 100% sykmeldt, så i 50% stilling.”
”På alle måter. Gitt meg mer selvtillit og økt respekt for andres problemer. Gitt meg bedre evne til å tolke omgivelsene og føle på meg selv. Gitt meg evne til å være tilstede i øyeblikket hver dag !”
”Tør å delta mer i sosiale situasjoner, tør å prøve litt mer skremmende ting. Føler meg litt tryggere på ”farlige” situasjoner. Føler meg ikke så ”rar” og ”alene” om problemstillingene lengre. Har gruppen i baktankene i vanskelige situasjoner.”
”Jeg følte det som jeg i gruppen fikk ansvar for andres problemer, mer enn jeg klarte å ta opp mine egne.”

Hvordan får mennesker vite om Angstringens arbeid?

34% svarte at media hadde vært den viktigste informasjonskanalen. 31% oppga  helsevesenet som  en svært viktig kilde for informasjon, og 12% hadde funnet informasjon på offentlig sted. 10% hadde hørt om Angstringen fra mennesker de kjenner.  Dette samsvarer godt med den statistikken som føres på bakgrunn av henvendelser til Informasjonstelefonen.

Hvilke forventninger hadde du før du startet i en gruppe?

Halvparten av respondentene hadde flere og ulike forventninger til arbeidet i en gruppe. 19 % oppga at deres forventning var ”å mestre angsten annerledes”, og 18%  ønsket ”å møte andre i samme situasjon”. Bare 7 % ønsket en rask forbedring. Det kan tyde på at de som har deltatt i gruppe har hatt realistiske forventninger til det å delta. 59 % svarer JA på at forventningene er innfridd. 24% svarer NEI. 12% svarer både/og, 5%har ikke svart på spørsmålet.. Her er det naturlig å trekke inn lav svarprosent som en mulig feilkilde. Det er rimelig å anta at vi finner mennesker som ikke har fått forventningene innfridd blant de som ikke har svart.
”Jeg er uenig i målsettingen til Angstringen. Jeg vil se resultater ”fort”. Jeg vil bli fri fra angsten, ikke lære å leve med den. ”
”Noen tok automatisk styringen fordi de hadde mye angst og mange ting å fortelle om, som kanskje ikke passet å fortelle om i en slik gruppe.”
”For mye historiefortelling, vanskelig oppvekst, fortelle om vanskeligheter på jobb. Noen som uteblir, ikke gir beskjed. Noen som tar for stor plass.”

Hva er det som gjør at folk faktisk får til å fungere bedre i hverdagen?

22% har endret syn på egen angst. 19% opplever økt selvtillit og trygghet. 18% våger og tør mer i sosiale situasjoner. 14% opplever mindre angst. 10% mer kontakt med egne følelser.
Slik vi jobber med angstproblemer hos oss, er dette positive svar. Mange som sliter med angst, sliter med å få tak i egne følelser. Mange bekjemper også angsten, fordi det kjennes lettere enn å ta den frem og bli kjent med den. Derfor er det bra når så mange av svarene viser at det er opplevelsene av egen angst og forholdet til egne følelser som er endret. Kanskje betyr det at de nettopp har våget å ta angsten fram og lytte til den.
”Å møte andre som sliter, ha et sted å sette ord på ting.”
”Traff andre med samme problem – mulighet til å bearbeide eget problem sammen med andre.”
”Snakke om problemene, snakke selv og høre på andre.”
”Angsten ble alminneliggjort. Det ble jobbet veldig aktivt med å angripe problemet – ikke skjule det.”
”Tørre å føle på angsten sammen med angsten og sette ord på følelsene der og da.”

Opplevelsen av lederløse grupper:

54% svarte at de klarte å ta ansvar, mens 18% svarte at ”noen tok styringen” og 7% mente at de lot seg passivisere.  På tross av den relativt høye prosentandelen som synes de klarte å ta ansvar, er lederløsheten en stor utfordring. 
”Vi var veldig forskjellige. Jeg hadde lett for å påta meg lederrollen, fordi jeg er vant til å lede.”
Angstringen Oslo vil senhøsten 2004 gi ut en enkel rapport på bakgrunn av denne undersøkelsen.
Utdrag fra deltagerundersøkelse fra 1993:

Resultater fra en medlemsundersøkelse

Høsten 1993 startet vi arbeidet med en spørreundersøkelse blant medlemmene. Vi ønsket å kartlegge hvilke erfaringer deltakerne hadde hatt og se hva vi kunne lære av dette.

Det var svært interessant å se at tankene/erfaringene vi hadde oppsummert gjennom årene også kom fram gjennom undersøkelsen.
Færre opplevde forandringer i den tidlige fasen av Angstringens arbeid, noe vi klart mener henger sammen med at vi da jobbet med å bekjempe, ikke bearbeide angsten.

Vi vet også at selvhjelpsarbeid tar tid, dette blir bekreftet i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at de som har vært med kort tid oppnår mindre enn de som har vært med lenger.

"Å ta kontakt med Angstringen var en enorm overvinnelse for meg. Det var første gang jeg turte å snakke med noen om angsten. Mine første møter var meget utbytterike, fordi jeg møtte andre med angst, og opplevde til min store overraskelse og lettelse at de virket som normale mennesker. Dessuten at de andre hadde større problemer enn meg. Det satt det hele i perspektiv og avdramatiserte noe."(svar fra et spørreskjema)

Her følger en kort oppsummering av noen av resultatene fra denne medlemsundersøkelsen:
Forventninger

De fleste nevnte det å treffe andre i samme situasjon og dele erfaringer. Viktig var også å lære å snakke om problemene. Sentralt sto også å få hjelp til å mestre angsten eller bli kvitt den, komme ut av isolasjon og ensomhet.

Forandringer

Det store flertallet, 71%, hadde opplevd forandringer gjennom å delta i en selvhjelpsgruppe. Bare 29% svarte at de ikke hadde opplevd noen forandringer. De viktigste forandringene var bl.a.: Større åpenhet og trygghet. økt motivasjon til å prøve mer. Bedre sosial kontakt, og brudd på isolasjon og ensomhet.

Positive erfaringer fra selvhjelpsgruppene

Her nevnte de fleste det å dele erfaringer med likesinnede, de følte trygghet. Flat struktur i gruppene ble også sett som noe positivt av mange. "Det er ingen som dominerer gruppen, da vi alle stiller likt", sier bl.a. en av medlemmene.
Negative erfaringer fra selvhjelpsgruppene
Her ble bl.a. nevnt ustabilitet i frammøte, tendens til "syklubb", for mye problemer og for lite "det nytter", og gal gruppesammensetning.

Kjønn og sivilstatus

Av de som fikk spørreskjemaet var 75% kvinner og 25% menn. Dette avspeiler kjønnsfordelingen i Angstringen - Oslo. Det er en større andel av mennene enn av kvinnene som fikk innfridd sine forventninger, og det var forholdsvis færre menn enn kvinner som sluttet i selvhjelpsgruppen fordi det ikke ga noe lenger. Det er flere som er gifte/samboende som har opplevd forandringer ved å delta i en selvhjelpsgruppe, enn de som er enslige.

Forslag fra medlemmene

Det kom hele 74 ulike forslag når det gjelder veiledning og støtte til gruppene. Forslagene handler om selve driften av gruppene, ledelse og sammensetning. Noen savner struktur.

Andre ønsket utveksling mellom gruppene. Informasjon ved oppstart om hvordan gruppene kan og bør fungere, ble etterlyst. Om sammensetning av gruppene sier én:

"Vær nøyere med sammensetningen av gruppene. Deltakerne bør være noenlunde jevnaldrende og kanskje ikke ha altfor sprikende problemer. I en mer homogen gruppe vil man ha mer å tilføre hverandre av erfaring."
Noen ønsket flere fellesmøter og mer kontakt mellom gruppene.

Vår konklusjon til forslagene

Angstringens filosofi har vært at gruppene skal "klare seg selv", noe vi fortsatt mener at de skal. Men undersøkelsen og senere tids erfaringer viser at vi kan gå mer inn i gruppene med veiledning og støtte. Dette bør trolig gjøres systematisk, men det bør skje på gruppenes initiativ.

Undersøkelsen viser: Selvhjelp fungerer for svært mange!