Angst
Hva er angst?
Angst er normalt et sunt signal. Det er når vi lar angsten overta kontrollen og styringen at den blir et problem.
Angstreaksjoner er ofte et uttrykk for tanker eller følelser det kan være vanskelig å se eller beskrive. Ikke fordi vi bevisst skjuler “noe”, men fordi dette “noe” ligger et sted i oss som vi av ulike grunner ikke forholder oss til – som vi har dyttet bort.
Angst er personlig, og alles angst er ulik. Men husk; angst er kroppens signal, og har ingenting med sykdom å gjøre. De aller fleste merker en bedring når man tar litt tak i egen situasjon, og jo tidligere du tar tak, jo bedre er det. Du må selv være aktiv for å finne dine egne svar.
Felles for mange som opplever angstproblemer vil være ordene kaos, apati og kontroll. På den ene siden oppleves tilværelsen totalt kaotisk, eller man befinner seg i en apatisk tilstand, uten kontroll. På den andre siden presser kravet til en selv om fullstendig kontroll, ro og harmoni seg frem. Kaos eller apati på den ene siden og krav om kontroll på den andre siden. Ganske paradoksalt!
Psykiske symptomer
- Redsel
- Uro
- Konsentrasjonsvansker
- Irritabilitet
- Rastløshet
- Søvnløshet/søvnproblemer
- Redsel for å dø
- Tristhet
- Depresjon
Fysiske symptomer
- Hjertebank
- Skjelvinger eller rykninger
- Pustevansker
- At du tror du skal besvime eler kaste opp
- Tretthet
- Hodepine
- Nummenhet i hender og føtter
- Muskelspenninger og/eller muskelsmerter
- Problemer med å svelge
- Svetting
- Svimmelhet
- Spiseproblemer
Fem hovedtyper angst
Kilde: Helsenorge.no
Generalisert angstlidelse er en tilstand med «frittflytende» angst, det vil si at angsten ikke er varig knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander.
Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, samt somatiske symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst, for eksempel bekymring for at barna dine skal bli påkjørt, partneren din skal bli syk eller lignende. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst seks måneder.
Panikklidelse kalles også panikkangst eller panikkanfall. Angsten kommer brått og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som pustevansker og kvelningsfornemmelser, hjerteklapp, økt eller uregelmessig hjertefrekvens, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, følelse av skulle besvime og dødsangst. Disse anfallene kan være svært skremmende.
Fordi de kroppslige symptomene er så sterke, kan du mistolke dette og tro at du har fått en alvorlig kroppslig sykdom som for eksempel hjerteinfarkt eller slag. Dette kan føre til at du blir var for endringer i kroppen, og opptatt av om du får raskere puls, sterkere hjertebank, rask pust eller liknende.
Fobier er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det er vanlig å dele inn fobier i tre hovedtyper: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi.
Ved sosial fobi er du redd for omgang med andre mennesker. Det kan være andre mennesker generelt eller bestemte grupper mennesker, eventuelt i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan innebære en overdreven redsel for å dumme deg ut eller bli ydmyket.
Spesifikke fobier dreier seg om helt bestemte gjenstander eller situasjoner, som edderkopper, hunder, høyder eller flyreiser.
Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppfattes som usikre. Denne fobien er særlig knyttet til åpne plasser og steder med mange mennesker, for eksempel butikker, offentlige transportmidler etc.
Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne/ mulighet til å mestre situasjonen.
Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjerne gjennom indre bilder/ «flashbacks», tanker eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne, fysiske smerter og søvnproblemer («autonom hyperaktivitet») og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Dette kan være veldig energitappende.
Det kan også være at du har konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Formelle diagnostiske kriterier krever at symptomene varer mer enn en måned, og at de forårsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.
Tvangslidelser arter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger, mens tvangshandlinger ofte er konsekvenser av tvangstankene og tjener til å redusere angsten.
Spørsmål og svar
Mens angst er redselen for at noe kan skje, er depresjon mer som en reaksjon på et reelt eller innbilt tap. – Ved depresjon er det vanlig med opplevelse av tristhet.
Noen opplever å ha angst i mange år, mens andre har en mer sporadisk opplevelse over kortere tid. Det er sunt og bra med en viss grad av angst, men det er når angsten tar over livet ditt at det er på tide å gjøre noe med det.
Aldersgrensen er 16 år, og det er ingen øvre aldersgrense.
Angstringen har startet flere digitale grupper, og da er det ingen geografisk tilhørighet. Les mer om digitale selvhjelpsgrupper.
Fra sykt til sunt
Angstopplever kan være svært smertefulle, og derfor prøver mange holde dem på avstand. Dette kan føre inn en vond sirkel – en bruker masse krefter å holde angsten i sjakk og kan utvikle “angst for angsten”. Angsten får kontroll og styring.
For å bevege seg ut av den hemmende angsten er det viktig – det er vår erfaring – å ikke ta seg sammen og bekjempe angsten, men isteden ta seg selv og egne følelser på alvor. Da går det an å bruke egen angst som det sunne og nyttige signalet det er.
I Angstringen gjør vi dette i gruppe, og sammen med andre med angst.