Igangsetter

Sett i gang!

Du har tatt et valg om å være igangsetter for Angstringen. Det er et modig valg, for det hviler et ansvar på dine skuldre. Som frivillig har du helt sikkert dine egne motivasjoner som driver deg i arbeidet, og de som setter i gang grupper opplever dette som meningsfylt og givende. 

Det er ikke fritt for at det kan være litt «Bambi på glattisen» til å begynne med, og derfor vil du her finne gode verktøy, hjelpemidler og informasjon til deg som igangsetter.

Vi ønsker deg lykke til, og ikke vent med å kontakte oss for spørsmål!

By på deg selv!

Å by på seg selv og drive selvhjelp i praksis er ikke en teori som man kan lære bort. Derfor er det viktig at igangsetterne ikke underviser om selvhjelp, men våger å være tilstede med seg selv i øyeblikket. Våg å være usikker og ikke ha behov for svar. Det gjelder å ha tillit til at gruppen finner sin egen vei.

Håp

Håp er en viktig motivasjonsfaktor i selvhjelpsarbeid. Derfor er igangsetternes erfaringer om at det nytter å ta tak i problemet, verdifulle erfaringer for de nye deltakerne. Å få høre at også andre har slitt veldig og fått til en endring ved å delta i en selvhjelpsgruppe, kan gjøre at nye deltakere ser lyset i enden av tunnelen.
Å by på seg selv og dele egne erfaringer betyr ikke at man trekker sitt private liv inn i gruppa. Og hvor mye igangsetterne ønsker å dele, er opp til den enkelte. Også for igangsetterne gjelder regelen: «Ikke å si mer enn du selv vil eller kan stå inne for.»
Å være igangsetter handler først og fremst om å skape det rommet som er nødvendig for å få folk til å lytte til seg selv og andre. Alle velger selv til en hver tid hva de ønsker å sette ord på høyt i gruppen eller «bare inni seg».

Bevisstgjøring og refleksjon

Bevisstgjøring og refleksjon over egen rolle som igangsetter er viktig. Det å være igangsetter kan utfordre de tradisjonelle hjelper-, leder-, og (be-)lærerrollene vi mennesker har med oss og kan bli aktivisert i samspill med de nye gruppedeltakerne. Det å tenke over egen rolle og egne opplevelser, kan man f. eks. gjøre sammen med den andre igangsetteren. Dersom du skulle være alene som igangsetter, kan du ta kontakt med Angstringen Norge som i så fall formidler kontakt til en annen igangsetter.

Målsettingen
Målsettingen med å være igangsetter for en selvhjelpsgruppe er å bidra til at den nye gruppen bygger seg opp en trygg plattform slik at den kan jobbe videre på egen hånd. Igangsetterne er med på de første gruppemøtene før de trekker seg ut og gruppen. Hvor lenge igangsetterne skal være med, kan variere noe. Det vanlige er fra fire til seks ganger. Og noen ganger kan det bli det færre eller flere ganger. Igangsetterne skal altså sørge for at selvhjelp i gruppen blir mulig, uten dem. Ansvar for den enkeltes og gruppens prosess ligger hos den enkelte og gruppen. Igangsetterne kan kun bidra til en god start.
Hvem er igangsetterne?
Igangsetterne bør være rekruttert fra Angstringens selvhjelpsgrupper. Å være igangsetter er en del av egen selvhjelpsprosess og er frivillig arbeid. Det er lurt at to igangsettere er sammen om å starte en selvhjelpsgruppe, helst en kvinne og en mann, om det lar seg gjøre.
Previous
Next

Foreslått prosess/agenda

Før gruppeoppstart

Alle som ønsker å delta i gruppe, skal ha gjennomgått et intervju til gruppeoppstart før de begynner i en selvhjelpsgruppe. Siden Angstringene er forskjellig organisert er det nødvendigvis ikke alltid igangsetteren som har intervjuet nye deltakere. Men du som igangsetter skal ha intervjuskjemaene tilgjengelige slik at du kan invitere de nye til gruppeoppstart. Den dagen du trekker deg ut av gruppen, er det ditt ansvar at intervjuskjemaene blir matrikulert eller anonymisert.

Sammensetning av selvhjelpsgruppen

a) Alder og kjønn
Så langt det lar seg gjøre, skal man ta hensyn til alder slik at det ikke blir for store alderssprang i en gruppe. På mindre steder er det ofte ikke mulig å ta hensyn til alder. Om mulig er det best med en blanding av kvinner og menn.
b) «Angst på tvers»
I selvhjelpsarbeid har vi fokus på angst som tilstand/følelse – uavhengig hvordan den kan komme til uttrykk i forskjellige symptomer. Derfor deler vi ikke gruppene inn etter forskjellige «angsttyper». I selvhjelpsarbeid blir vi etter hvert kjent med hva «vår» angst er et uttrykk for slik at vi kan ta tak i våre egentlige problemer.

Oppstart

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan en gruppe etableres. Det viktigste gruppa kan gjøre er å snakke sammen om hvordan de vil bruke gruppa. Samtaler om den enkeltes forventning og motivasjon er en god start.
Fellesskap og gjensidighet er kjernepunkter i selvhjelpsarbeidet. Selvhjelp og TID henger tett sammen! Det er sentralt at man bruker den nødvendige tiden slik at det bygges opp tillit i gruppen. Respekt for hverandres virkeligheter og opplevelser er helt grunnleggende for gruppens arbeid.

Nedenfor finner du beskrevet en skisse til hvordan møtene kan organiseres.

  • Presentasjonsrunde (ikke krev mer enn fornavn)
  • Tydeliggjøre din rolle som igangsetter
  • Ta en runde om forventinger, behov og motivasjon.
  • Snakk sammen om hvordan den enkelte vil bruke gruppa.
  • Hvordan hadde du det selv da du kom inn i en gruppe for første gang?
  • Snakk om rammene og motivasjon, sjekk om deltakerne har retningslinjene.
  • Snakk om taushetsplikt, møteplikt, tidsramme, bevertning, pauser (se Angstringens
    retningslinjer).
  • Alle underskriver taushetserklæring.

Det kan være lurt å sjekke ut hvordan gruppedeltakerne oppfatter det du sier.

  • Prøv å oppsummere første møtet (Det er sikkert mange som ikke husker så mye).
  • Ta en runde på hva den enkelte har tenkt siden sist, gjerne ved å starte med deg selv.
  • Ta en runde - hvordan har jeg det her og nå?
    Snakk om prinsipper i selvhjelpsarbeidet
  • Gi deltakerne gjerne holdepunkter for gruppens
    arbeid.

  • Vis filmen «Jakten på egne krefter» om det å gå i gruppe (Filmen kan selvfølgelig også vises
    tidligere).
  • Ta en runde på hva den enkelte har tenkt siden sist, start gjerne med deg selv.
  • Våg å la gruppen forme seg selv.

  • Understrek at igangsetterne kommer tilbake, og fortsatt er tilgjengelig for gruppen, men
    ikke for hver enkelt deltaker.
  • Hvis gruppedeltakere vil ha kontakt med igangsetter underveis, er det lurt å drøfte i
    fellesskap hva man vil ta opp med igangsetteren.
  • Snakk om veien videre for gruppen.
  • Del ut motivasjonshefte til alle gruppedeltakere.
  • Sett en dato for oppfølging.

Oppfølging
Det kan være nyttig å vite om generelle erfaringer i gruppeprosesser som kan utspille seg i en selvhjelpsgruppe. Bearbeiding av problemer i en selvhjelpsgruppe er prosessarbeid. I løpet av denne prosessen er det noen kjente situasjoner grupper kan komme ut for, eller faser de går gjennom. Rekkefølgen er forskjellig fra gruppe til gruppe. Grupper vil ofte være innom de fleste av disse fasene i større eller mindre grad, og noen av disse fasene kan alltid dukke opp på nytt. Derfor er det nyttig å vite om disse elementene i gruppeprosessene, slik at de kan håndteres og brukes konstruktivt.

Forsiktighet

Innledningsvis i en gruppes arbeid er det naturlig å være litt forsiktig i tilnærmingen til hverandre. Det handler om å bli kjent og utvikle tillit. Ofte vil deltakerne gi tilbakemelding om at de føler at de mestrer mindre eller opplever det vanskeligere etter de første møtene. Man vil ha raske framskritt, og andres erfaringer kan skape uro i en selv. Å snakke om egen sårbarhet kan være en god tilnærming for å være mer tilstede.

Høflighet

Før man kommer ordentlig i gang er man ofte redd for å gjøre noe galt. En måte å håndtere dette på er ofte å opptre «korrekt» og «høflig». Men mange lurer for eksempel på følgende:

  • Hvor mye kan jeg si?
  • Hva om jeg blir sint eller andre blir sint eller lei seg?
  • Hva om jeg sårer andre?
    Det er viktig å snakke om slike spørsmål.

Fortellerstadiet

Til å begynne med er det for mange viktig å fortelle sin egen historie. Dette kan være viktig på mange måter: Endelig kan man dele en smertefull del av livshistorien sin, noe man kanskje ikke har kunnet gjøre før. Mange opplever det å kjenne seg igjen i andres historie som verdifullt.
Men i det lange løp kan det bli ei blindgate i selvhjelpsarbeidet hvis man blir sittende og dyrke de ulike negative erfaringene sammen. «Kollektiv kos med misnøye» kan skape en viss trygghetsfølelse (eller beskyttelse), men man kommer seg ikke videre.

Lederjakt

Selv om det er klart at gruppene er lederløse, vil deltakerne ofte ønske en leder eller fagkonsulent, spesielt etter at igangsetterne trekker seg ut. Noen deltakere velger også å trekke seg i denne fasen. Noen synes også det er lettere å gå inn i en lederrolle selv i denne fasen.
Derfor er det viktig at gruppa bruker tid til å snakke om dette. 

Leder på godt og vondt
En leder kan styre deg og gruppa gjennom vanskeligheter. Problemer kan unngås. Men det betyr at gruppa mister den verdifulle læringen som ligger i å løse sine egne problemer, som kan oppstå under lederløsheten.

Heni, 68

Lyserød idyll, syklubb og kjedsomhet ...

Gruppen er veldig hyggelig å være i og har skapt en overflateharmoni. Eller noen begynner å kjede seg. Idyllen eller kjedsomheten kan være et skalkeskjul for å slippe å ta opp de vanskelige temaene.

Maktkamp

Det vil alltid være noen man kan identifisere seg mer med enn andre. Klikkdannelser kan forekomme. Det kan være svært ødeleggende for de andre om det ikke er åpenhet omkring de relasjonene som oppstår.

Det skaper alltid uro at noen vil slutte. Noen ganger er det reelt fordi man har fått utbytte av selvhjelpsgruppen. Andre ganger kan det være «tilbaketrekning» fordi noe blir for vanskelig.

Bevisstgjøring

Man må våge noe for å komme videre, og det tar tid. Etter hvert som denne erkjennelsen kommer, blir det mer tydelig hvordan en gruppe skal jobbe for å oppnå endring. Dette bidrar til levende grupper og intense prosesser. Dette kan være en tøff periode, men er også veldig givende.

Huskeliste

Første gruppemøte

Siste gruppemøte

  • Taushetsplikt/skrive under taushetserklæring
  • Møteplikt/Meldeplikt
  • Enkel bevertning
  • Har alle fått retningslinjer?
    Husk å ta med neste gang når noen mangler dem
  • Hvem i Angstringen kan gruppen ta kontakt med?
  • Avklar hvem som er ansvarlig for grupperommet. Nøkkel?
  • Sørg for at alle gruppedeltakere og dere igangsettere har en gruppeliste
  • Avtal dato for oppfølging
  • Gi gruppedeltakerne motivasjonsheftet og holdepunkter for gruppens arbeid
    Ta en samtale om det på et passende tidspunkt – kanskje det er naturlig å gi gruppen dette tidligere i gruppeprosessen.
  • Kontakt mellom igangsettere og gruppen avtales.
  • Snakk også om kontakten gruppedeltakerne evtl. har utenfor gruppemøtene (se retningslinjer)
    Det anbefales IKKE å kommunisere via Facebook/lukket gruppe

Nyttige dokumenter

Retningslinjer

Her kan du laste ned dokumentet i PDF-format, og ha mulighet til å skrive ut.

Igangsetterperm

Her kan du laste ned dokumentet i PDF-format, og ha mulighet til å skrive ut.

Reiseregning

Her kan du laste ned dokumentet i Excel-format, og ha mulighet til å skrive ut.

Velkomstbrev

Her kan du laste ned dokumentet i PDF-format, og ha mulighet til å skrive ut.