Artikkel fra Agderposten med vår kontaktperson i Arendal.
Da angsten rammet, stoppet livet opp for Maria Tøsse (51). Fra et travelt liv med jobb og reising, skulle det gå fem år før hun kunne gå til postkassen. Nå takker hun Angstringen for at hun etter 19 år deltar i samfunnet. Hun vil gjøre dette frivillige tilbudet kjent for flere.
– Jeg har så mye jeg til ta igjen, i hodet er jeg egentlig fortsatt bare 32 år, slik jeg var da jeg ble rammet av angsten. Og jeg vil så gjerne få fram at det er mulig å komme tilbake, selv om det er mye hardt arbeid, forteller Maria Tøsse fra Arendal – sprudlende og opplagt prater hun tilsynelatende uanstrengt med Agderposten.
Men det er ikke lenge siden det ville vært helt utenkelig for å henne å sitte i en intervjusituasjon, bli tatt bilder av og fortelle om årene med angst offentlig. Det har vært en lang vei, og hun er ikke angstfri. Men hun har et helt annet liv enn slik det var da angsten hadde kontrollen over livet.
Hun gir mye av æren til Angstringen, dette likepersonstilbudet som vi skal komme nærmere tilbake til.
Da livet endret seg fatalt
Den gangen for 19 år siden var det ikke noe som tydet på at livet til 32 år gamle Maria skulle endre seg fatalt. Hun var småbarnsmor og prosjektleder i et større firma i distriktet. Ikke redd for utfordringer og ganske tøff av seg. Hun hadde både reist og studert i utlandet, og i arbeidet reiste hun mye utenlands og deltok på messer og konferanser.
– Jeg kjørte på, og trodde jeg var trygg på meg selv. Så fikk jeg anafylaktisk sjokk, altså en svært sterkt allergisk reaksjon. Samtidig hadde jeg en dårlig livssituasjon både på jobb og privat, og alt kulminerte. Jeg forsto ikke hva det var. Men det var helt invalidiserende, og jeg fikk beskjed etter hvert om hva det var som hadde truffet meg. Angst slår hardt og vondt ned. Angsten er følelser, det er ikke logikk. Det er følelser som ikke er bearbeidet. Slik det blir når du glemmer dine egne behov, setter deg selv til side og setter alle andre først. Når du legger vekk følelser som sinne og skuffelse og alt blir lagt lokk på. Til slutt samler alt seg opp. Da er det helt stopp. Du klarer absolutt ingen ting. Jeg hadde aldri hørt om dette før, forteller Maria og minnes årene hvor det var helt umulig å komme seg utenfor døra. Ikke engang til postkassen gikk hun.
Kom ut da hun fikk kreft
Det er nesten litt ekstremt, men det var sykdom som fikk henne ut av huset. Maria fikk brystkreft, og måtte oppsøke sykehus og leger.
– Hvordan var det å få en alvorlig diagnose når du allerede var helt slått ut av angst?
– Jeg hadde ekstremt mye angst, men en skjønner ikke hvor sterk en er, før en må. Så det gikk på et vis. Noen år etter at jeg var syk, døde min mor som hadde stått meg nær og det ble et tomrom. Da trengte jeg noen jeg kunne være åpen med og snakke med. Det var da jeg fant Angstringen, forteller hun med smil.
Angstringen Norge
Angstringen Norge sprer kunnskap om angst og starter grupper. Vi har en litt annen vinkling enn andre, fordi vår kunnskap er basert på egne erfaringer. Vi er ikke profesjonelle, men er eksperter på egen angst, fordi vi selv har gått løypa før deg.
Angstringen Norge drifter også nettverket som knytter den lokale Angstringen i sammen. Vi arrangerer seminarer, webinarer, kurs osv., og støtter de 24 stedene vi i dag er representert.
Det er ikke uvanlig at man først blir kjent med oss gjennom et av våre informasjonsmøter, som holdes entes fysisk på ditt hjemsted, eller via nettet. Når du vil være med i en gruppe, kontakter du oss og så tar vi en registreringssamtale. Det kan være noe ventetid der du bor, men da kan kanskje en digital selvhjelpsgruppe være noe for deg?
Det vanligste er at gruppen består av 6–8 personer, og at man treffes på en valgt ukedag, en gang per uke.
Alle deltar i Angstringen så lenge man har selv har behov for det. Derfor registreres det ikke medlemmer. Angstringen lokalt er både selvstendige enheter og en del av et selvorganisert nettverk.
Dersom du ønsker å delta i en selvhjelpsgruppe kan du fortrinnsvis kontakte Angstringen lokalt.
Kilde: angstringen.no
Da angsten kom, fikk hun en psykiater som hun hadde oppfølging med i noen år.
– Det fikk jeg dessverre ikke noe ut av, det fungerte ikke for meg den gangen, forteller hun.
Måtte gjøre en innsats selv
Men gradvis så gikk hun gjennom en modningsprosess. Forsto at hun måtte prøve å gjøre en innsats selv, at hun ikke kunne la livet bare gå forbi. Så fikk hun se den lille annonsen i avisa. Angstringen hadde startet opp. Å kjøre til byen og gå inn på et møte der, var en stor prøvelse. Men også en seier.
Der møtte hun andre mennesker med angst. Hun opplevde det som et arbeidsfellesskap.
– Det var et fellesskap hvor jeg kunne trene meg på å sette ord på tanker og følelser. Det ble en plass hvor jeg kunne møte reaksjoner og oppleve at andre tenker annerledes enn meg. Det jeg sier vil treffe de andre på ulike måter og skape ulike reaksjoner og de andres forståelse av et problem blir et supplement til min egen forståelse. Det bidrar til at jeg utvider oppfatningen av meg selv og min egen situasjon. Jeg får da en øket selvforståelse, og dermed øker også muligheten for å forstå hvordan jeg kan finne løsninger på mine problemer. Det betyr trygghet, støtte og gjenkjennelse. En speiler seg i hverandres erfaringer og opplevelser. Når du møter andre med angst på den måten blir det mye mindre ensomt å ha angst. Alt blir mye lettere når en kan dele det. Deltakerne i Angstringen er hverandres trygghet og støtteapparat, oppsummer Maria Tøsse.
Kunne teste ut nye tanker
I Angstringen kunne de godt hjulpet av en igangsetter prate om hvordan angsten artet seg. Etter hvert ble godt å ha noe å gå til. Det satte i gang så mange prosesser, slik som å teste ut nye tanker og handlingsmønstre.
– Jeg måtte først klare å identifisere noe av det jeg ubevisst har slitt med i alle år. Det er i seg selv en vanskelig jobb å bli bevisst på, og å klare gjøre det til noe konstruktivt, sier hun og fortsetter om et tema hun virkelig er opptatt av:
– Det løsnet opp i noe, selv om jeg har masse angst fortsatt sin hemmer meg i mange situasjoner. Men jeg er sterkere i meg selv og har funnet ut at selvfølelse og egenverdi ikke bare er ord som beskriver andre, men også meg, sier hun selverkjennende.
Har gjort det meste selv
Tilbudet passer veldig godt for henne som lever med en lidelse, men ikke er syk nok for helsevesenet. Allerede da angsten kom, fikk hun beskjed om at det ville ta tid å bli frisk. Hun ble forespeilet 10–15 år. Det har tatt lengre tid, men hun har klart det helt uten medisiner og hun har tatt mesteparten av jobben selv.
Hun ble ufør etter brystkreften og utviklet fatigue, men de to siste årene har likevel lysten og ønsket om sosial omgang kommet tilbake.
– Jeg vil møte folk, tenk det. Og jeg har fått meg jobb som frivillig, det er bare to timer, men det er så godt å kunne si jeg skal på jobb og at jeg kan gjøre noe for andre. Når du blir syk så kuttes så mange bånd til verden rundt og du er ikke noe lenger. Ikke har du jobb og et yrke som en del av identiteten din, ikke kan du bidra med noe. Det er så vondt, forteller Maria.
Fortsatt kjører hun for hardt på, slik hun alltid har gjort. Det kan fort bli for mye, da smeller det.
– Men det er verdt det, jeg er dessverre ikke god til å lytte til meg selv, men jeg er blitt bedre, smiler hun.
Angst
Angst er normalt et sunt signal. Det er når vi lar angsten overta kontrollen og styringen at den blir et problem.
Angstreaksjoner er ofte et uttrykk for tanker eller følelser det kan være vanskelig å se eller beskrive. Ikke fordi vi bevisst skjuler “noe”, men fordi dette “noe” ligger et sted i oss som vi av ulike grunner ikke forholder oss til – som vi har dyttet bort.
Angst er personlig, og alles angst er ulik. Men husk; angst er kroppens signal, og har ingenting med sykdom å gjøre. De aller fleste merker en bedring når man tar litt tak i egen situasjon, og jo tidligere du tar tak, jo bedre er det. Du må selv være aktiv for å finne dine egne svar.
Felles for mange som opplever angstproblemer vil være ordene kaos, apati og kontroll. På den ene siden oppleves tilværelsen totalt kaotisk, eller man befinner seg i en apatisk tilstand, uten kontroll. På den andre siden presser kravet til en selv om fullstendig kontroll, ro og harmoni seg fram. Kaos eller apati på den ene siden og krav om kontroll på den andre siden. Ganske paradoksalt!
Kilde: angstringen.no
Vil at flere skal finne lyset
Nå er hun frivillig og kontaktperson fordi hennes opplevelser er slik at hun ønsker at flere skal kunne finne lyset i tunnelen ved å bruke kraften i selv. Nå er det «pay it forward» til Angstringen, som Maria uttrykker det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er også frivillige som er igangsettere. Det er to krav til dem som vil melde seg på en Angstring. Det er taushetsplikt og oppmøteplikt. Det skal være forpliktende, og de som kommer skal ha fokuset sitt der. Møtestedet er anonymt.
Tabu og skam
– Det er så mye tabu og skam knyttet til angst og det er tøft å fortelle og vise for verden at en har det. Men kan det hjelpe noen ut av isolasjonen og få dem til å ta det store steget til deltakelse i en Angstring, er det verdt det, forsikrer Maria Tøsse.
Etter at de har vært nødt til å ha digitale Angstringer, er det nå åpnet for fysiske ringer igjen. Tirsdag kveld var det informasjonsmøte om oppstart av ny Angstring i Arendal.
Når ringen har fått om lag seks til åtte medlemmer, lukkes den. Gjennomsnittlig tid for deltakelse i er et år, men det er svært individuelt og alle kan være med så lenge har behov for det.
