Unge og angst: – Jeg har kjeftet mye på meg selv

Angst og uro kan vise seg i mange former. – Å være engstelig er en naturlig overlevelsesmekanisme, sier Fredrik Wille Mjølnerød (29). Men den kan også begynne å spise deg opp.

 

Takk til Halden Arbeiderblad for fin artikkel. Du kan lese den her.

Han og Martine Rustad (25) er kontaktpersoner for Angstringen Halden, og 8. februar klokka 18.00 holder de et informasjonsmøte ved Halden Frivilligsentral for å invitere andre inn i ringen.

Men hva er det for noe?

– Jeg kaller det et ubetinget fellesskap. Alle skal være velkommen, uansett bakgrunn. Vi er ikke psykologer, det er viktig å si. Da har man et annet behov, men vi fasiliterer slik at vi kan hjelpe hverandre, sier han.

Et pusterom

Det de kan hjelpe hverandre med, er å gi sin angst et pusterom. Et sted hvor de kan ta den fram og dele den med andre med lignende erfaringer.

Det heter seg at hvis man fører trollet fram i lyset, så sprekker det. I det minste blir det mindre farlig.

– Vi ønsker å blåse nytt liv i gruppa i Halden. Målet er at vi er seks personer per gruppe, og at vi gjør gruppa stabil slik at folk kommer regelmessig. Vi har noen regler, og man må ville jobbe med seg selv. Vi har en innledende samtale med dem som ønsker å være med, for å bli litt kjent. Men kom, og kom som du er. Du er god nok, sier han.

Hovmester med angst

Han har hatt jobber hvor han har måttet møte mange nye mennesker. Forskjellen er at han også da har vært i en rolle, og andre har forholdt seg til rollen hans, og ikke til personen Fredrik.

– Jeg jobbet i restaurantlivet fram til helt nylig. Det er kanskje rart og unaturlig å være hovmester eller servitør med en slik angst, men da har jeg også vært i den rollen, forteller han.

Det var korona som rev tak i ham da han bodde i Oslo, og førte ham tilbake til hjembyen igjen.

– Pandemien var kanskje positivt for dere?

– Ja, korona var en bra tid for folk som oss, man kunne gå rundt og ha på seg munnbind og solbriller og holde god avstand, sier han og ler.

Tidligere har han vært på vei til fest eller selskap, kommet et stykke på vei, men snudd og gått hjem igjen da han har overbevist seg selv om at det vil være for tøft.

– Man slapp å gå i bursdager og selskap, og det var lettere å takke nei, legger Rustad til.

Kan være et stort hinder

For det er en del av hverdagen med angst, at man helst skyr unna sosiale sammenhenger og forteller seg selv at det ikke er noe man bør være med på.

Finner årsaker og grunner til å ikke komme allikevel. Bare holde seg hjemme for seg selv.

– Det kan være et stort hinder for ganske mye, og det kan stoppe deg fra å gjøre ting du egentlig har lyst til, som å reise. Jeg har også hatt dødsangst, og tenkt at det står noen på verandaen som skal drepe meg, sier hun.

– Så det er ikke bare frykten for uhell, men det du opplever som en reell trussel?

– Ja, jeg har jobbet mye med det med veiledning fra psykolog. Trene meg på å tenke realistisk. Men det er vanskelig å ikke drive på med katastrofetenkning, og tenke på hva er det verste som kan skje, forteller hun.

– Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Jeg har også kjeftet mye på meg selv, og prøvd å bli mer kompis med seg selv. Begynne å høre mer på meg selv. Jeg ville jo aldri ha snakket til andre mennesker sånn som jeg snakker til meg selv noen gang. Det er som at bobla har sprukket, og bobla er som en komfortsone man finner for seg selv, legger Wille Mjølnerød til.

– Snakk med fastlegen

Han sier at det har vært tøft. Han fikk en angstdiagnose da han var 16 år.

– Fastlegen kunne plassere det på et spekter, hvorfor jeg syntes at ulike ting er vanskelige. Det vil jeg si til andre også, snakk med fastlegen din, og finn ut hva som er riktig for deg.

Siden den gang ble han også sikker på at han er skeiv, og det satte i gang et lag til med engstelser. Hvordan vil venner og familie reagere, og hvordan blir man tatt imot i verden som skeiv?

– Jeg ser på skeivheten og angsten hvor du selv er en hage, og i et hjørne er det en flekk med ugress. Du kan kaste en bøtte med jord på for å ha det bort, men det vokser opp igjen. Du kan legge jord på angsten, men angsten vokser fram også. Å ta tak i angsten er liksom runde to for meg. Jeg har opplevd at folk spytter etter meg på gata, eller andre former for trakassering. Vi har fortsatt en lang vei å gå i samfunnet, sier han.

Rustad skal gifte seg til sommeren, og det kan være skremmende nok.

– Jeg gruer meg til all oppmerksomheten i forbindelse med det, men jeg har bare invitert de aller nærmeste som gjør meg trygg, sier hun.

– Det er dritskummelt

– Hvordan er det å være et ansikt utad for denne saken?

– Det er dritskummelt at folk skal tenker at det er angsten som definerer meg. Men vi ønsker å fjerne brodden av forskjellige emner som mange har felles. Hvis to personer som oss tør å være ærlige, da får de bare dømme oss. Vi er mer enn «sånne angstfolk», sier han.

De ler gjerne, begge to. Spøker med hverandre, og ser humoren i flere vinklinger ved tilværelsen. For de er ikke bare sånne angstfolk.

De kjente ikke hverandre fra før de begge var på deres første møte med Angstringen i september i fjor. Han husker ikke henne, men hun husker ham. Og at han virket trygg og åpen der han satt og strikket.

– Å, nei, strikkingen var min distraksjon. Noe å ta bort fokuset fra min egen angst, sier han til det.

– Så rakk dere opp hånda og ble kontaktpersoner?

– Nei. Jeg sa nei først. Men det har vært bra for meg å være med i gruppa, det føles naturlig å sette seg ned og prate. Det er slitsomt å finne ut av alt selv, og man kan relatere til andre og få felles tips om hva de har gjort, sier hun.

De skal ha møter på Frivilligsentralen hver torsdag mellom klokka 18.00 og 20.00. Tilbudet er gratis, og man må være over 18 år, rusfri, for å delta.

Fakta: Angst