Takk til Hamar Arbeiderblad for artikkel og at vi får legge den ut her.

Monica er kontaktperson i Angstringen Hamar

Plutselig kunne hun kjenne hjertet hamre vilt av gårde på grunn av angst

– Jeg var så skuffet over meg selv.

 

Monica (29) ville bare vekk fra alt. Hjem. Under dyna.

Bussen skulle vært her. Appen på mobilen viser at den er noen minutter forsinket. Monica Jensen er en av flere som slår hæl mot hæl for å holde snøen på avstand og beina igang – mens de venter. Hun tar en titt på appen igjen. Den viser at bussen er mer forsinket. Det øker på.

Det samme gjør tankene i hodet: Nå kommer hun for sent til jobb. Hvor mye for sent? Det kan ikke appen svare på. Hvordan går det i barnehagen nå? Er det helt kaos, med unger som hyler og kopper som velter? Det begynner å krible i halsen. Hun kjenner svetten i håndflata. Tankene fosser på idet som har blitt en slags hovedvei i Monicas tankemønster. Nå er de nok veldig skuffet over henne på jobben. De er nok sinte på henne og svært skuffet. Nå feiler hun totalt. Nå vil de alle skjønne hvor mislykket hun er.

Slik kunne det fortone på bussholdeplassen en hverdags morgen for Monica (29) da angsten hadde taket på henne. Hadde tankene fått kverne videre kunne hjertet banke enda fortere. Kriblingen i halsen øke på og hodet koke over i et panikkanfall. Da kunne hun fryse til eller flykte fra situasjonen. Vekk fra alt.

Tankevirus

– Hjernen liker å gjøre det samme om og om igjen. Tankemønsteret ditt blir en sti og de stiene du går mye, blir lettest å velge.
Selv om stien ikke er noe bra, vil hjernen gå på den. Det krever mye å finne andre veier, sier Monica fra Ottestad.

Bekymringstanker, tankevirus, kvernetanker, grubling. Fenomenet har mange navn, og alle mennesker har en viss erfaring med dem. Men for noen tar de helt over.

Monica Jensen var ei forsiktig jente. Sjenert som barn. Turte ikke å ta plass. Hun ble litt mobba i ungdomstiden, men ikke sånn at man lager en sak av det, liksom.
Ikke sånn at man kan si «jeg er traumatisert, jeg har opplevd noe forferdelig – derfor har jeg hemmende angst».

Ikke tid

Derfor kjørte Monica på med studier. Dro til Cornwall i England for å bli klesdesigner. Hun presterte og fikk resultater.

Men ble så sliten. – Jeg kunne komme hjem om ettermiddagen og bare ligge på sofaen eller sove. Jeg prøvde å ta mer vitaminer, spise bedre og sånn for å få mer energi, forteller hun. Men det hjalp ikke.

– Jeg fikk problemer med hjertebank. Jeg googlet for å finne ut av hva det var. Angst kom opp som treff i alle søkene mine. Men jeg ville ikke at det skulle være meg. Jeg hadde ingen god grunn til å ha angst. Ikke hadde jeg tid heller, sier Monica nå – og kan le litt av tankegangen. Som den perfeksjonisten hun er, avbrøt hun ikke studiene, men fullførte bachelor. – Jeg skulle egentlig søke jobber i England, sier Monica.

Men det siste året i Cornwall hadde hun isolert seg. – Jeg kunne ligge i sengen og kjenne på hjertebanken, og tenkte «hva om hjertet stopper i natt?». Angsten satt som en knute i kroppen, og hun skjønte at hun måtte hjem.

Fanget opp

– Jeg var så skuffet over meg selv. Jeg orket ikke gå ut. Var redd for å treffe kjente. Jeg var helt isolert på grunn av angsten, sier hun. Monicas angst er sosial angst, og redselen for å skuffe eller gjøre feil sosialt er det som fikk sånn taket på henne.

– Egentlig prosjekterer jeg mine kritiske tanker over på andre. Altså, innbiller meg at de har det samme kritiske blikk
som jeg har på meg selv, sier Monica.

Hun har brukt mye tid og krefter på å forstå egen situasjon og heldigvis bedret den. Men det tok flere år å gå fra den isolerte jenta med hjertebank og panikkanfall, til Monica, barne- og ungdomsarbeider med jobb i barnehage, og kontaktperson for Angstringen Hamar.

Klumpen forsvant ikke

Hjemme i Norge fikk Monica terapi. Hun fullførte læretid som barne- og ungdomsarbeider og fikk jobb i barnehage.

– Jeg har kjempegode kollegaer. Og så er det barna da, sier Monica og smiler stort. – Det er sammen med barna
at den kritiske røsten inni meg blir mest dempa. Men røsten var der fortsatt og tankebanene som potensielt
kunne gjøre en forsinket buss til en katastrofe – var ikke visket ut.

Sikkerhetsnettet i Norge hadde fanget henne opp. – Men jeg hadde fortsatt en stor, vond knute inni meg, sier Monica. Så kom hun over en annonse på Facebook om Angstringen.

Angstringen er selvhjelpsgrupper for personer med angst. Den har 25 lokallag, blant annet i Hamar. Monica vurderte et infomøte, men tvilte.

– På den ene siden ønska jeg så veldig å få det bedre. På den andre siden skamma jeg meg sånn. Jeg hadde ikke lyst til å ta angsten med ut fra et lukket terapirom.

 

«By the way, jeg har angst»

Men hun fant mot og møtte opp på Hamar Frivilligsentral som huser Angstringens møter. Og det var her knuten for alvor løste seg opp.

– Det som kom på plass, var at jeg begynte å akseptere meg selv – og angsten. Jeg skammet meg sånn fordi jeg ikke har noen god grunn til å slite psykisk. Nå har jeg sett at hvem som helst kan få det. Det er mange forskjellige, men normale folk der, sier Monica.

I to år har hun hatt bruk for fellesskapet, gjenkjennelsen og aksepten som finnes i gruppene.

– Vi går sjelden inn i problemløsing. Vi har et jeg-perspektiv. Vi hører og forstår. Selv om det er folk fra ulike generasjoner og ulike livssituasjoner, så har vi forståelsen. Psykisk helse kan bli en del av samtalen, uten at det må ta helt overhånd, sier Monica. I hvilke andre sammenhenger kan man liksom nevne angstsymptomer i forbifarten?

Utfordre mer

I dag er hun kontaktperson og såkalt igangsetter i Angstringen Hamar. Prinsippet for gruppene, er nemlig at de ikke ledes, men holdes i aktivitet av med-
lemmene selv, og alle har egenerfaring med angst.
– I gruppe fikk jeg et trygt sted for å bruke teknikker jeg hadde lært i terapi, samtidig som jeg fikk eksponere meg for de tingene som ga meg angst. Etter hvert som jeg ble tryggere på meg selv, begynte jeg som frivillig for å utfordre angsten enda mer, forteller Monica.

– Du har kommet et godt stykke på veg når du holder grupper og nå også forteller personlig om erfaringen til HAs lesere?

– Ja, du kan trygt si jeg utfordrer meg selv, sier Monica og smiler.

Dobling av angst

Dobbelt så mange unge sliter med sin mentale helse i dag, sammenlignet med for ti år siden. Det viser blant annet HUNT-undersøkelsen fra NTNU som baserer seg på selvrapportering. Det er særlig jentene som sliter mer. Flere unge henvises også til psykisk helsevern. Selv om kapasiteten øker, øker trykket mer. Unge må vente lenger på å få hjelp, viser tall fra Helsedirektoratet. I 2020 ventet unge i snitt 44 dager på hjelp. Året etter var tallet økt til 50 dager. Mens 2,6 prosent av de unge ventet lenger enn fristen i 2020, opplevde 5,1 prosent fristbrudd året etter.

– Det er for meg ingen tvil om at behovet for psykisk helsehjelp ikke står i samsvar med den faktiske kapasiteten, sier psykologspesialist Espen M. G. Kristoffersen som har privatpraksis i Hamar og er tilknyttet Innlandet psykologtjenester. Han erfarer at offentlig psykisk helsevern må kutte i tilbud.

– Det offentlige må prioritere de som strever mest og gi begrensede tilbud for å klare å gi tilbud til alle som har fått rett til behandling i det offentlige, sier Kristoffersen.

– Jeg vet om manges tøffe kamp med helsevesenet for å få behandling som de trenger, sier han.

Fungerer godt sammen

– Selvhjelpsgrupper er fantastiske på den måten at noen ikke trenger mer enn dette for å klare å ta tak i angsten og frykten, sier psykologspesialist Espen
Kristoffersen.

Men for mange er ikke selvhjelpsgruppe alene nok til å løse angstutfordringene. Da trengs det terapi som kan gjøre et større arbeid og ikke minst differensiere hva som er problemet, sier Kristoffersen.

Men han understreker at selvhjelpsgrupper og terapi ikke er sammenlignbare, men fyller egne funksjoner.
– Støtten og fellesskapet i grupper kan være det som skal til for at de slipper å isolere seg og få det verre, sier han.
– Det normaliserer vansker, gjør at folk føler seg mindre alene med det vanskelige og tilbyr et støtteapparat hvor du blir forstått. Når man skal jobbe med vanskelige utfordringer så
er det hjelpsomt å ikke være alene. For noen til og med helt avgjørende, sier Kristoffersen.

Angst

●● Ved angst er hovedsymptomet irrasjonell frykt. Angst kan være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.
●● 20–25 % av befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet.
●● Angst er ikke det samme som å bekymre seg eller være litt urolig, men en psykisk lidelse som vedvarer. Angst kan gå ut over hvordan du håndterer blant annet arbeid, skole og studier.
●● Angst kan være et tegn på at man har levd med for mye stress og belastninger over lang tid. Du kan bli kvitt angsten eller lære å håndtere den bedre, men rett behandling og ved hjelp av egen innsats.

Angstringen

●● Angstringen Hamar er en av 25 selvhjelpsgrupper i regi av Angstringen Norge. Gruppene samler normalt 6–8 personer til ukentlige, faste møter.

●● En selvhjelpsgruppe i Angstringen består av mennesker som bearbeider sin egen angst i samspill med andre.
●● Gruppen er ikke ledet, men hver gruppe har en igangsetter. Han eller hun er rekruttert fra Angstringens egne selvhjelpsgrupper. Igangsetteren formidler rammene for gruppearbeid, og byr på seg selv på lik linje med alle deltakere i gruppen.
●● Det er taushets- og møteplikt i Angstringen. Dersom du ikke kan komme på møtet, må̊ du si fra.
●● Det er gratis å delta og krever ikke medlemskap. Man deltar i aktivitet så lenge man har behov.
●● Selvhjelp i Angstringen er både et supplement og et alternativ til behandling.
●● Angstringen Hamar kontaktes på:hamar@angstringen.no