Innbilning og fantasi er det det samme egentlig? Det er jeg usikker på. La meg prøve å beskrive hvordan jeg opplever det.
Når jeg innbiller meg noe, så er det ofte basert på usikkerhet eller frykt. Usikkerhet knyttet til hva som er fakta, ekte eller hva som kun er tanker. Noen ganger slutter jeg å stole på fakta, men stoler mer på mine tanker. Det kan være at jeg tror at jeg har hørt noe, sett noe, opplevd noe, også lar jeg det bli sannheten. Mens fantasien er for meg noe kreativt. Evnen til å forestille meg noe, lage et bilde av det jeg leser eller hører. Og det er bra å ha.
Men fantasien kan også være slem, når tvilen og usikkerheten blir stor. Hva gjør den da? Den fortsetter å være kreativ, men lager negative bilder om mine opplevelser. Eksempelvis så lager jeg ofte negative bilder som trumfer fakta. Det kan være at egen helse helt plutselig oppleves å være dårlig. Jeg føler meg rar og ikke frisk. Ikke eksisterende symptomer våkner plutselig. Det kan være at det stikker i hodet, i beinet, ryggen, nakken eller mage. Dette blir til sterke angstfølelser som noen ganger fører til hodepine, muskelkrampe og svimmelhet.
Psykosomatiske smerter har noen fortalt meg at det heter. Når de er sterke nok, blir de altoppslukende. Dette kan tappe meg for all energi og hjernekapasitet, slik at selv enkle oppgaver som å snakke, konsentrere meg, skrive eller forstå det jeg leser fungerer dårlig. Ord forsvinner, og jeg opplever blokkering av kapasitet til å utforme setninger som før synes å komme naturlig av seg selv. Til og med det å bevege seg kan virke litt ustødig. Jeg kan også bli ambivalent. Noen ganger klarer jeg ikke å bestemme meg for å gjøre noe som helst, så da blir jeg bare sittende, i tankene som tar enda større plass.
Men det skjer ikke så ofte lengre. Men blir jeg sittende så benyttes min kreativitet til å lage tanker som er dystre. Det finnes ingen grenser for hvilke selvdiagnoser som blir til i en sådan stund. Men min indre forestilling er en subjektiv oppfattelse. Den kan være ekte eller den er bare ektefølt, noe som gjør at den kan virke ganske sann, men allikevel bare innbilning. Det positive med innbilning er at det krever kreativitet. Selv om jeg kunne klart meg uten det negative. Kreativitet er også noe positivt, noe jeg trenger for å finne på noe nytt eller noe jeg trenger for å tenke over noe på nytt. Mao. kreativitet er til hjelp for meg for å se nye ting, så vel som å se nye løsninger på oppgaver.
Å oppleve og bearbeide negative opplevelser er også en del av livet og trolig ganske normalt. Det å finne på noe nytt kan skape forandring. Forandring er en av pilarene i Angstringens filosofi, og en stor del av min. Det er også sagt at de som sliter med angst ofte er kreative mennesker. Dette er interessant, og et positivt utgangspunkt for videre arbeid med egen angst.
«Det er også sagt at de som sliter med angst ofte er kreative mennesker. Dette er interessant, og et positivt utgangspunkt for videre arbeid med egen angst»
Så når jeg får angst, er det forbundet med redsel for noe. Redd for å dumme meg ut, redd for å måtte stå for noe, redd for å bli utstøtt, redd for å såre, eller redd for å bli alvorlig syk. For å forandre på dette har jeg lært meg å skifte fokus. (Jobber fortsatt med det). Når jeg blir redd forsøker jeg å bli interesser i hva som skjer med kroppen og sinnet. Hva opplever jeg akkurat nå? Svaret for meg er: Dette er angsten min og den forteller meg at nå har jeg oversett meg selv, ikke vært helt ærlig, glemt å si fra, eller sagt ja der jeg skulle sagt nei. For å få til dette skifte av fokus, så må jeg ta meg selv på alvor, og det krever mye vilje. For meg er dette viktig å forstå. Så hvorfor skriver jeg om innbilning og fantasi. Det gjør jeg fordi innbilning ofte benyttes som negativt, mens fantasi ofte benyttes som positivt, mens begge deler er for meg kreativitet som kan hjelpe meg til å forstå og akseptere at det meste er interessant. Hvis du bare tør å være nysgjerrig. Ikke vær redd, tør å spørre.